En uke til ringen sluttes

Død manns tango omslagAkkurat nå føles syv dager som syv år. Ventetiden på at en ny roman slippes løs på lesere og anmeldere er et Dantes inferno som jeg ikke unner noen å måtte gå igjennom. Vondt i magen, spent, rastløs, ubesluttsom, plutselige svettetokter, panikk, sosial angst, uro, og voldsomme humørsvingninger. Med «Død manns tango» ute vil ringen være sluttet, og lesernes dom nådeløs. Veien stanser her, og jeg føler det nøyaktig som på skidagen i fjerde klasse på barneskolen. Jeg sjanglet heseblesende over mål med snørret dinglende uten den minste ide om jeg hadde truffet blink eller gått skikkelig på trynet. Vinneren ble nemlig kåret på idealtid. En tilfeldig tid som ingen andre enn lærerne visste hva var.

Slik er det faktisk. Vi forfattere har sjelden en pålitelig magefølelse på om det vi har skrevet er et mesterverk eller om det er noe patetisk møl som aldri burde vært mellom to permer. Vi har i månedene forut for en lansering blitt hauset opp av forlag, redaktører og prøvelesere. På Gyldendal vet de at jeg er et nervevrak nå, og kan ikke få rost boka nok. Venner og familie vet av erfaring at disse ukene ikke er riktig tid for å komme med smålunken kritikk eller forsøk på å være morsomme på min bekostning. Navlefokuset er så digert at jeg føler jeg er i ferd med å krype inn i meg selv.

Så hva er det dere møter denne gangen? «Død manns tango» er tredje og siste bok om journalisten Viljar Ravn Gudmundsson og førstebetjent Lotte Skeisvoll. Da siste punktum var satt i august kom jeg fram til at Haugesund og de nærliggende områder hadde gjennomgått i alt 22 dødsfall over en tidsperiode på ti måneder fra oktober 2014 til august 2015. Nesten samtlige av dem overlagte drap … Nei, jeg skriver ikke realistiske kriminalromaner. Heldigvis! Poenget mitt er … Om noe så spinnvilt som dette skulle skje over et så kort tidsrom … Hva ville det faktisk gjort med de menneskene som sto midt oppi dette avsindige blodbadet? Ville det i det hele tatt være mulig for berørte mennesker å stå på beina etter noe slikt? Fysisk ja, men psykisk? Svaret er ikke gitt, selv om en kanskje skulle tro det. Det finnes mennesker der ute som er i stand til å sjalte ut all verdens traumer, og fremdeles kunne møte livet med et håp om en ny blå himmel. Men, de fleste ville nok bukket under. Dette er ett av temaene som står sentralt i «Død manns tango». Hvor mye er et menneske i stand til å tåle?

Et annet perspektiv er det moralske dilemmaet som mine karakterer utsettes for i denne boka. Alle som har lest Hjerteknuser vet at Viljar Ravn Gudmundsson har ett av de 22 menneskelivene på sin samvittighet, og at Lotte Skeisvoll hjalp ham med å dekke over sporene. Hva gjør de når en helt annen (og åpenbart uskyldig person) tiltales for den samme gjerningen? Vil de sitte stille i båten og la denne personen ta straffen, eller vil de ofre sine egne karrierer, hele sin framtid, sine familier og sin frihet for å sette dette mennesket fri? En skal jo være rimelig kynisk og følelsesløs for å la den andre ta straffen, men hva skjer dersom vedkommende er en tidligere drapsdømt fremmedkriger på flukt fra myndighetene. En person alle trodde var død, og som ingen savner? Vil de ofre seg selv for at denne kaldblodige terroristen skal få noen år mindre i fengsel? De som har lest mine to første bøker vil forstå at dette valget kommer til å sette Viljar og Lotte på store prøver.

De fleste av dere vet også at jeg leker meg med krimsjangeren i alle disse tre bøkene. Jeg forer romanene mine med handlinger, karakterer og hentydninger som alle spiller på norsk og nordisk krim. Stereotyper og krimklisjeer blir behørig hyllet på ulike måter, og i denne siste boka har jeg hentet inspirasjon fra flere kjente og kjære forfattere og bøker. En av scenene er et ærbødig bukk til den mest hårreisende sekvensen jeg noen gang har lest i en krimbok. Ekteparet bak pseudonymet Lars Kepler, og godt trente krimlesere med et våkent øye, vil nok humre gjenkjennende når de kommer til riktig sted i «Død manns tango». Jeg spiller også mye på en bok som ikke er en kriminalroman, men som er ett av det forrige århundres aller største klassikere. «1984» av George Orwell. Hans fremstilling av det totalitære regimet, og hvordan mennesker ble utradert og fjernet fra historien, og erstattet av falske nyheter som folk ble hjernevasket til å tro på, er så skremmende aktuell i dag at jeg kunne ikke la det gå upåaktet hen. I «Død manns tango» spiller jeg på dette regimets torturkammer, «Room 101». Det stedet der alle mennesker vil møte sin aller største og nakne frykt. En redsel basert på deres egne fobier, og det de frykter mest i verden. Hva kan skje dersom en menneske som vil deg vondt faktisk kjenner din innerste frykt?

I tråd med dagens trender går ikke denne boken heller helt klar av «Cold Case-fenomenet». I boken undersøker Haugesunds Avis og Radio102 flere uoppklarte forsvinningssaker fra Haugesundsdistriktet de siste 20 årene. Det vil vel ikke komme som noen stor overraskelse på trente krimlesere at podkasten som Viljar og Jossen jobber med på mediehuset etter hvert krysser sine spor med drapssakene som havner i fanget til Lotte Skeisvoll. For Lottes del blir etterforskningen (i klassisk krimoppskrift) ubehagelig nærgående henne selv og hennes ungdomstid. Og i bakgrunnen av det hele møter vi den velkjente mesterhjernen. A man with a plan! Til slutt, i aller siste avsnitt, i det trilogien når sitt endelige klimaks … har jeg dristet meg til å blunke litt til selveste Charles Dickens og til siste kapittel av Colin Dexters beretning om Inspektør Morse. Kanskje i overkant cocky å gjøre noe slikt, men det satte et verdig punktum som jeg var veldig tilfreds med. Så gjenstår det å se om dere lesere synes det samme.

Det har vært en lang reise, og  selv om vognen er ristet helt i filler, og den hullete veien nærmer seg slutten, så sitter jeg igjen med en enorm takknemlighet for alle de nesten 100.000 leserne rundt om i verden som har fulgt meg på ferden hit. Det er et privilegium å få lov til å skrive, å få lov til å underholde og berøre, å få lov til å bli lest av så mange. Forhåpentligvis så er det bare starten på det som skal bli en lang forfatterkarriere, og jeg er allerede i gang med nye prosjekter. En thriller og en ungdomsroman.

Enn så lenge er det bare å vente på deres dom og anmeldernes dom. Uansett terningkast så er det bedre at folk bryr seg enn at det blir tatt imot med et skuldertrekk. Jeg gleder meg stort til lanseringsfesten på Flytten i Haugesund lørdag 6.oktober, og ber til høyere makter om at bøkene må komme frem i tide. I dagene og ukene som kommer blir det uansett hektisk, og det blir mange møter med leserne. Dommen får bli som den blir, jeg er svært fornøyd med resultatet. Jeg tror det er min sterkeste roman både spenningsmessig og litterært. Så får vi se om Akersgata og mannen i gata sier seg enig i det. Død manns tango kommer i tillegg ut som nedlastbar lydbok og som e-bok. Disse skal være tilgjengelige for kjøp fra torsdag 4.oktober av i alle landets nettbokhandlere. Jeg leser inn selv, slik jeg også gjorde med de to første bøkene i serien. I tillegg er rettighetene til boka solgt til både Nederland og Danmark før utgivelsen. Det gjør meg både glad og stolt.

Klikk på bildet nedenfor, og meld deg gjerne på arrangementet dersom du har tenkt å delta på lanseringsfesten.

Lanseringsfest plakat

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s