Stødig og trygg Mikael Brenne

Bevisets stillingDet har vært knyttet stor spenning til Chris Tvedts nye advokatkrim om Mikael Brenne i og med at han har skiftet beite fra Cappelen Damm til Gyldendal. Men, hans mangeårige redaktørklippe har også gått samme vei, og derfor er det egentlig lite nytt å melde fra Mikael Brennes verden denne gangen. Dette er proft, stødig, trygt og godt. Slik det alltid er fra Chris Tvedts penn. Historien engasjerer, spenningen bygges opp gradvis, og det evige drivet får deg til å spenne sikkerhetsbeltene enda en gang.

«Bevisets stilling» er på alle måter en typisk Brenne-krim, men likevel et lite signal til leseren om en karakter som er i endring. Om et liv som langsomt dreier ut av komfortsonen, og inn på en sti der utfordringer venter i kø. Uten å røpe for mye, så kan vi vel si at den middelaldrende advokaten vår står ovenfor større prøvelser i det som skal komme enn det han fikk å hanskes med i akkurat denne boken.

Det er noe av det jeg liker aller best ved Chris sine bøker. Karakterer er sjelden stillestående, og aller minst hans hovedperson Mikael Brenne. I «Bevisets stilling» er det en mer moden, roligere, og langt mer fornuftig Mikael Brenne som sitter ved roret. Han evner å være tilbakelent, ettertenksom, og figurerer som advokatkontorets stødige grunnmur i stedet for å være en løs kanon på dekk. Brenne, som alltid har vært en fri sjel i et fritt legeme tar i denne romanen et skritt tilbake, og observerer tingenes tilstand litt mer på avstand. Han tenker før han handler, og han stagger kollegaer som vil gå for fort frem. Han er balansert og rolig der andre er oppfarende og impulsive.

Mikael Brenne er blitt en erfaren advokat som har gått så ofte på snørra at han har begynt å lære litt. Han evner å se at det tidvis kan være lurt å sitte stille i båten og vente. Ikke bare for seg selv, men også for klientens beste. Jeg ser han er i ferd med å skifte ham, og at det er andre på advokatkontoret som tar rollen som påtrengende og insisterende stabeist. Jeg liker det. Jeg liker å se at advokaten modnes av alle erfaringene han har gjort seg. At han ikke oppfører seg som en ungsau på fjellbeite lenger. At han ikke er fullt så cocky og selvsikker. At arrogansen har fått seg et skudd og to for baugen.

Betyr alt dette at «Bevisets stilling» er en kjedeligere krimroman enn hans tidligere bøker om Mikael Brenne? Nei, på ingen måte. Men, spenningen ligger mer i det underliggende psykiske dramaet i denne romanen, i stedet for i den ytre handlingens konflikter. Vi har sett det samme hos Gunnar Staalesen. Det er en langt roligere Varg Veum som vandrer rundt nå enn den vi så på 70 og 80-tallet. I «Bevisets stilling» er det utvilsomt inni karakterene vi finner mysteriene, suspensen og spenningen. Sånn sett er kanskje denne Brenne-romanen litt mer utilgjengelig enn hans tidligere bøker, men trente lesere vil vite å sette pris på det de ser her. Det er litt «Chris Tvedt goes Karin Fossum!» Vi kommer bak de kriminelle handlingene, bak menneskene, bak hverdagsdramaene og bak psykosene.

Jeg synes Tvedt skisserer relasjonen til en sørgende Synne som har mistet sin gamle mor aldeles glitrende. Jeg synes også at han klarer å komme under Magnus og Erika sine psykiske lidelser og fortelle deres livshistorier på en gripende og troverdig måte. Jeg synes VGs anmelder skyter fullstendig skivebom når han kritiserer Tvedts kvinne-karakterer. For meg framstår disse kvinnene som svært levende, fargerike, tøffe, selvstendige og sterke. Det er vel først og fremst ved politikontoret jeg savner litt mer dybde i persontegningene , men Hordaland Politikammer … Hallo! Det skulle ikke forundre meg om det er verre stilt enn dette. Diverse medieoppslag og varsler-saker tyder iallfall på det.

Tvedt viser en sårbarhet, en melankoli, og en moden manns perspektiv på verden i «Bevisets stilling». Vi som har levd et liv kjenner oss igjen i tankene og funderingene, i frustrasjonen og uroen. Det er godt gjort å portrettere en hel generasjon av norske menn gjennom en stivbeint og skakkjørt Bergens-advokat. Chris Tvedts bøker om Mikael Brenne er blitt en skattekiste i norsk krim, og verdien i den kista har økt ytterligere med «Bevisets stilling» etter min mening.

Geir Tangen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s