Hvem drepte Birgitte?

birgittebilde-768x432Haugalandet, dette frodige området på vestlandskysten, mellom Stavanger og Bergen. Området som, i følge Bjørn Eidsvåg, er bebodd av Saltvannsfolket. Langstrakt, skrint, karrig og gjerrig, frodig, vakkert, vått og mildt. Vi kjenner ikke alle, men de fleste er som et  passivt ordforråd; En omgås ikke til daglig, men hører en om noe som har skjedd, ringer bjella, en kobler og finner ut at en kjenner noen som kjenner noen som kjenner …

Jeg husker en tid hvor dørene var ulåste, svitsen stod i bilen hele natten, ungdommene var ute på fjorden til langt på natt, tiåringen min løp rundt i byggefeltet på mørke høstkvelder sammen med venner uten at jeg var redd for henne, dansen gikk heftig for seg på samfunnshusene, folk samlet seg utenfor gatekjøkken nattestid i biler med åpne bagasjerom stappet med ølkasser, øl ble solgt i egne utsalg over disk, kun i kasser, aldri enkeltflasker og aldersgrensen for å drikke forsvant proporsjonalt med mørket som senket seg.  Vi haiket på fotballkamper, på dans, til Haugesund. Vi var barn av saltvannsfolket, hadde vært ute en vinternatt før. Tålte en støyt. Tok vare på hverandre. Stolte på folk.

Inntil morgenen 6.mai 1995, da 17 år gamle Birgitte Tengs ble funnet drept bare meter fra sitt eget barndomshjem på Sund like utenfor Kopervik sentrum på Karmøy. En drøy times kjøring fra bygda jeg bodde i den gangen. Jeg vet ikke om det var akkurat da forandringen kom til Haugalandet. Kanskje kom den mer gradvis. Vi lette fram husnøkkelen, rullet opp vinduene på bilen og låste garasjen før vi gikk til sengs. Jeg tipper på at salget av innbruddsalarmer i eneboliger skjøt fart. Vi hadde en drapsmann gående løs, og det måtte være en svært syk mann. Ryktene begynte å svirre, som om en kan se på en drapsmann at han er det. Vi leste aviser, vi så nyheter og hørte rykter.

Les mer om saken her

Også vi som bodde et godt stykke fra Karmøy. En drapsmann forflytter seg raskt. Det kunne være hvem som helst som hadde satt seg i en bil og kjørt til Karmøy. Det kan være hvem som helst, tenkte jeg på onsdag 22. august 2018 da jeg satt i salen på Edda kino og så premieren på de to første episodene av TV-serien: Hvem drepte Birgitte? Den som starter for alle på TV-2 på tirsdag 28.august og går i ni episoder. Jeg tenkte et lite øyeblikk på at drapsmannen kunne sitte i salen. For fetteren er frikjent igjen, av politiet. Så hvem drepte Birgitte?

TV-serien bygger på Bjørn Olav Jahrs bok: Hvem drepte Birgitte Tengs, men han har ikke gjort regien på filmen alene. Med på laget og på regi er Bjørn Eivind Aarskog og Filmhimmelen.

Det var tøft å lese boka til Bjørn Olav da den ble lansert. Det var enda tøffere å stirre inn i øynene til de berørte vennene til drapsofferet, men aller tøffest var møtet med de to fedrene, pappaene til Birgitte og fetteren. To fortvilte sjeler som fortalte om en familie som før hadde hatt tett og god kontakt, men hvordan mangelfull politietterforskning hadde påført dem sår som ikke kan leges, sådd mistanker og ondt mellom dem og ikke minst voldt dem ekstra sorg i sorgen.

Det var tøft å se han som spilte fetteren til Birgitte. Jeg er mamma som akkurat har sluppet to gutter ut av rede. To gutter som for ikke lenge siden var sytten år. Jeg husker at jeg tenkte på hvor lenge en syttenåring klarer å stå i et slikt avhør med politiet uten å gi opp, føle at ingen tror han likevel. Han må ha vært redd, slo det meg da jeg leste boka. Det har jeg ikke tatt inn over meg i særlig stor grad før. Da jeg så ham bli dramatisert på filmen, gikk det til fulle opp for meg hva som hadde skjedd, ikke bare med Birgitte og hennes familie, men også med fetterens.

Jeg har bare sett to episoder – og siden boka er lest, regner jeg med at jeg vet litt av det som kommer, men likevel vil jeg se resten, fordi det skylder jeg familiene på Karmøy. Det skylder vi dem alle. Vi skylder dem å lytte til fakta i saken, virkelig lytte, ikke bare se på bildene. Som lokalsamfunn trenger vi å vite hvem som drepte Birgitte. Kanskje kan filmen til Bjørn Olav Jahr hente fram ting i hukommelsen hos noen, som kan føre Cold- Case gruppa som jobber med gjenopptagelsen i rett retning? Jeg vil anbefale å lese boka og se filmen. Rekkefølgen er ikke viktig, men det som er viktig er at vi skreller bort rykter og fyller på med fakta.

Se promo på TV-serien her

Bjørn Olav Jahr er forfatter og journalist. Det er sjelden vi møter en journalist som graver så dypt i rettsdokumenter, avhør, og i tillegg har han fått folk i tale. Fakta er hentet fra politi og rettsvesen og ikke fra bygdedyret. Jeg ønsker slike arbeid velkommen. De avliver myter, men vi skal heller ikke se bort fra at noen er redde nå. Har en vært den som har snakket høyest og synset mest, kan det være tøft å møte seg selv i døra, eller se folk i øynene. Men uansett er det en liten pris å betale i forhold til det disse to familiene på Sund har gjennomgått. Vi trenger alle å få sannheten om hvem som drepte Birgitte Tengs. Den kan ikke Jahr gi oss, men han kan gjøre oss i stand til å forstå hvordan det må ha vært for dem, for fetteren, for familien og midt i sorgen bli splittet. Jeg tipper at fetteren til Birgitte ikke heiste flagget da han fikk vite at han nå er utenfor mistanke. Det har gått et halvt liv siden han var sytten år. Et halvt liv der han nesten ikke har hatt mulighet til å vise seg på Haugalandet, her hos Saltvannsfolket.

Hvordan er det med deg? Skriver du fremdeles skyldig i pannen hans, fordi du hørte om noen som hadde sett noe som hadde hørt noe som …? Eller bretter du opp ermene og kommer deg på kino? Hvordan er det med deg? Står du rakrygget og rekker ut hånden og beklager at du trodde, men ønsker ham velkommen om han skulle finne på å flytte tilbake til folket sitt?

Han heiste neppe flagget, men trakk kanskje litt på skuldrene. Vi står her igjen og lurer på hvem som drepte Birgitte. Lov meg at du ikke skuler på naboen, på den rare fyren du alltid har sagt at det er noe med. La politiet gjøre sin jobb denne gangen, så venter vi og håper at vi får et svar og at den som har gjort dette forferdelige mot en av oss, får sin straff. I mens, må dere som kjenner familiene som er berørt, slå ring om dem, for her rives det opp gamle sår, her kommer det til å gjøre vondt, og nå er det på tide at en tar vare på hverandre.

Agnes Lovise Matre

1 kommentar

  1. Jeg skal se! Du gir meg nye tanker, du treffer meg i mors- og bestemorhjertet. Takk, Agnes! Saken har ufattelig mange sider.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s