Et verdig punktum

Forsvinningen15.september 2017 var en trist dag for alle oss som tilhører det norske krimforfattermiljøet. En av våre aller beste og mest stilsterke krimforfattere gikk bort. Frode Granhus sin serie med handling fra det værharde landskapet i Lofoten vil stå igjen som en bauta i norsk krim i mange år fremover. Han hadde akkurat fullført et utkast til en ny kriminalroman da han døde, og familien og forlaget jobbet sammen for å gi ut boka på hans bursdag 13.mars i år. «Forsvinningen» er et verdig punktum på historien om lensmann Rino Carlsen, og etter min mening hans aller beste krimroman.

Det er alltid vanskelig å fremheve bøker fra en lang serie. De henger naturlig nok sammen. Karakterer utvikler seg og går gjennom ulike livsfaser. Det samme gjør forfatteren, og det er ikke alltid gitt at man skriver bedre og bedre for hver bok. I Frode Granhus sitt forfatterskap ser vi dette veldig tydelig. Hver eneste bok har noe unikt ved seg. En stemning, en uhygge, et mellommenneskelig drama. Hans bøker var som været på Reine i Lofoten. Noen ganger stille, vakkert og forsiktig, andre ganger drivende, voldsomt og dramatisk. Det er enorme kontraster mellom to bøker som for eksempel «Stormen» og «Djevelanger». Det er tydelig at forfatteren aldri har tillatt seg å være i ro på ett sted, men har ønsket å utvikle seg videre. Gjøre nye ting innenfor det samme landskapet og med de samme karakterene.

«Forsvinningen» er kanskje hans aller sterkeste krimplott. Her må du virkelig grave langt ned i de små grå for å klare å se løsningen på mysteriet. En gammel sak. En cold case om du vil, der en jente forsvant sporløst under en 17.mai-fest en gang på syttitallet. Den pensjonerte lensmannen i bygda har aldri klart å la den uløste saken ligge, og lokkes inn på gamle gjengrodde stier nesten 40 år senere. En grusomt vond og opprivende historie avdekkes lag for lag gjennom boka. Rino Carlsen og hans nye hjelper Curt prøver på sin side å løse en annen sak der en person hevner seg på flere mennesker i bygda, og nær tar livet av dem. De to sakene har en viss sammenheng som du sikkert har forstått, men det er de utrolige karakterene som Granhus presenterer oss for, som driver denne historien. Skakkjørte, ramsalte bygdefolk med dype røtter til lokalsamfunnet og enda dypere hemmeligheter stuet bort under støv og glemsel.

Det er en fryd å følge gammel-lensmannen Birger Falchs søken etter svar på Ruths forsvinning. Å komme så nært et gammelt menneske som innser at sanden er i ferd med å renne ut av timeglasset er noe av det beste jeg har sett av karakterskildring innen norsk krim. Det samme gjelder Rino Carlsens nye hjelpemann på lensmannskontoret i Reine. Den unge nyutdannede Curt. En hysterisk morsom karakter som besvarer ethvert spørsmål, og avslutter enhver samtale med en svulstig klisje. Samtidig går ikke Frode Granhus i fella med å la «Klisje-Curt» bare være dum og enfoldig. Nei, han viser frem en dybde i denne karakteren som imponerte meg voldsomt. Det er en sårbar ung mann som prøver alt han kan å bli godtatt og inkludert, og egenrådige Rino er ikke den enkleste å røyne seg ut på i så måte.

Jeg var veldig redd for at «Forsvinningen» skulle bære preg av å være et råmanus fra Granhus sin penn. Et røft førsteutkast som ikke holdt mål. Så feil kan en altså ta. Enten så skrev Granhus gnistrende godt allerede i råmanuset, ellers så har forlaget gjort en god jobb med det materialet de hadde i hendene. For hans siste bok ble også den sterkeste og den beste av de seks bøkene i serien. Hvert på sitt vis holder de alle svært høy standard, og det er ikke uten grunn at mange av dem har gjort det veldig godt også i utlandet. Vi kommer til å savne Frode. Han var ikke den som ropte høyest og som brøytet seg frem i mengden, men han viste sin litterære styrke gjennom bøkene. Rino, Curt og Birger skal få hvile nå, og Reine i Lofoten er igjen blitt et trygt sted å reise til. Et verdig punktum er satt. Takk for de gode samtalene. Takk for all støtte og oppmuntring. Takk for hjelpen du gav meg med manuset på «Maestro». Og takk for bøkene.

Geir Tangen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s