Den sommeren jeg oppdaget Faldbakken

Turneren_productimageEr du en av dem som har sittet med hodelykt under dyna og lest «Insektsommer» av Knut Faldbakken? Eller kanskje du har sett filmatiseringen: Den sommeren jeg fylte 15? Jeg regner med du hadde en fin opplevelse. Det hadde jeg og kan fortelle deg; Knut Faldbakken er slettes ikke død verken i virkeligheten eller litterært. 

Jeg var på ferie alene og ville ha litt frisk litteratur på solsenga. Flere og flere har oppdaget Fabel.no, og selv er jeg storforbruker av nettstedet som tilbyr fantastisk litteratur av noen av de beste forfatterne vi har.

Jeg kom over en liten perle av en krimserie og startet med første bok: «Turneren». Jeg sier bare: Glem drittlitteratur som «Fity shades of grey», glem spekulative «Calendar Girl». I Knut Faldbakkens krimbøker om Jonfinn Valman får du krim og erotikk i naturlig balanse, og i en litterær språkdrakt de færreste krimforfattere kan skilte med. Det kan ikke bli bedre enn det.

I Gyldendals egen omtale av «Turneren» står det at den handler om kunst, Jesus og erotikk. For min del handler den mest om kropp, mennesker og mystikk. Elise Valmoe er kvinnen historien spinner rundt. En dame godt over middagshøyden, men som en tidlig forstår ikke har fått oppleve elskovens berusende eliksir. Hun bor alene, er forelsket i Jakob Lind på eldresenteret, og spinner sine forbudte seksuelle fantasier rundt ham inkarnert i et maleri av Jesu nakne muskuløse kropp på korset. Et maleri hun har hengende over senga si.

Faldbakken er kjent for å være dristig, og jeg tror neppe boka hadde blitt sluppet gjennom nåløyet den gangen han startet sin forfatterkarrière og blasfemiparagrafen ikke var avskaffet. Fordi han kan sitt håndverk, slipper Faldbakken å ty til snarveier gjennom blod og gørr som så mange andre krimforfattere. Han skrider til verket med en litterær forståelse av hva som virker på leseren, hva som kan legges i dagen og hva som bakes inn i undertekster og litterære virkemidler. Til slutt sitter en der og blir litt fyrrig uten at en har noen som helst følelse av å ha lest en erotisk historie. Men for all del. Her er intriger og drap, ja opptil flere. Handlingen foregår på Hamar, hvor forfatteren selv bor. Vi får være med inn i småbyens noe tarvelige og smålige miljø. Ikke minst beskriver Faldbakken relasjonene mellom kvinner på en troverdig måte, og det slår meg at han må ha kjent noen i sitt liv.

Men tilbake til Elise. Hvem er hun? Hva har skjedd i livet hennes? Det er minst like spennende som å finne ut hvem som dreper eller om etterforskeren med det rare navnet klarer å løse det hele. Jeg hadde ikke lyttet lenge til Ivar Nerdgaards behagelige stemme, før jeg forstod at Faldbakken ikke er til å stole på. Fortellingen er en upålitelig elskerinne. Jonfinn Valmann er en landsens etterforsker. En enkemann vi møter for første gang i Turneren, sammen med sin makker Anita Hegg. Forholdet mellom den godt voksne Valmann og den langt yngre Anita Hegg er fin-fint utført. Det er ikke bare Elise som er avstandsforelsket. Også Valmann er en smule forelsket i sin yngre kollega og ikke så rent lite sjalu på hennes mannlige bekjentskaper.

En blir umiddelbart glad i karakterene til Faldbakken. De speiler våre såre sider og kanskje våre mest usle tanker. Ikke minst møter vi ensomheten gjennom å bli kjent med Elise og til dels også gjennom etterforskeren. Jeg leser på senga og gleder meg til nye stunder med Faldbakken. Han kommer ikke til å skuffe meg. Men jeg vil spare bøkene og lese dem litt etter litt, når jeg skal kose meg litt ekstra, som når en unner seg en is på svagberget en insektsommer.

Agnes Lovise Matre

 

 

2 kommentarer

  1. Vanskelig å si seg uenig. Jeg er også glad i Faldbakken, men de bøkene som rører meg mest er alle romanene han skrev FØR han begynte å skrive krim. De er drivende, henrivende, de utfordrer, de stiller spørsmål, og han bruker språket på en herlig levende måte. I så måte er det som om hans post-lunsj og middagshøydebøker oser av vitalitet. Det er vanskelig å plukke favoritter fra pre-krim perioden til Faldbakken, men «Bryllupsreisen» er kanskje den mest fremragende.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s